Jeg syntes at mitt eget språkforråd, er veldig Oslo- ’’aktig’’. Jeg bruker for det meste slang, men jeg prøver å bruke så minst mulig kebabnorsk. Det har noe med at jeg ikke har lyst til å bli satt i samme bås som de andre som snakker kebabnorsk. Jeg mener at jeg ikke bruker mange engelske ord og utrykk, mens folk sier at jeg kanskje iblant bruker et par engelske ord eller utrykk.
Jeg har en tendens til å skifte måten jeg prater på etter hvor jeg befinner meg. Er jeg hjemme så bruker jeg ikke slang, banneord eller kebabnorsk, jeg prater for det meste ordentlig Norsk eller morsmålet mitt. Når jeg er ute med venner, så bruker jeg mest slang og banneord, men jeg prøver å kutte ned med kebabnorsken. Jeg bruker mest a-endelser istedenfor en-endelser, jeg vet ikke helt hvorfor jeg gjør det, men jeg bare har en tendens til å gjøre det.
Jeg prater midt i mellom østkant og vestkant, jeg bruker ikke trykk på ordene jeg snakker. I tillegg så er jeg veldig flink til å skifte mellom østkant og vestkants språk.
Jeg syntes selv at jeg snakker veldig pent til tider, men i noen tilfeller så kan jeg til og med ha et bredt språk. Jeg har ingen ’’spesiell’’ dialekt, jeg har den vanlige Oslo dialekten. Jeg mener at grunnen til at jeg prater som jeg gjør, har masse med oppveksten min og familiebakgrunnen min å gjøre. Jeg har bodd i Oslo hele livet mitt også mener jeg at Tv-en har vært en stor faktor når det gjelder språket mitt. Jeg har sett på Tv i nesten hele livet mitt, så derfor mener jeg at Tv har påvirket meg og språket mitt mest av alt.
