Norsk
Aftenposten mener at det har blitt lettere å jukse på videregående og universitet skoler. Det har kommet sider som selger deg fortellinger og fakta tekster som ikke blir oppdaget på skoler. ’’ Så lenge karakterene ikke går opp er det ingen ting som tyder på at jukset i videregående skole øker’’ Var det Aftenposten sa. Det er om karakterene øker med juksingen og med deres konklusjon så mener de at karakteren ikke øker, som er en betydning på at det har vært mindre juksing nå. ’’Mot å betale 69 kroner måneden, eller legge inn egne besvarelser, kan elever og studenter hente ut stiler og skriftlige besvarelser i en rekke fag fra dette danskeide nettstedet og utgi dem for sine egne.’’ Fra mitt synspunkt så er det bra, men jeg kan nok si at jeg ikke skal bruke det. Jeg syntes at det er bra fordi at folk som er slitne kan kjøpe et dokument å levere det inn å få like bra på som om de faktisk hadde gjort noe.
torsdag 14. april 2011
torsdag 31. mars 2011
Norsk Oppgaver om Eventyr 31.03.2011
Oppgaver i Norsk timen 31. Mars Anas, og bare Anas!
Jeg gikk inn på Firefox, også inn på Google. Der etter søkte jeg på eventyr, jeg gikk inn på den første linken fordi det er den jeg mener folk går inn på mest og det var selvfølgelig Wikipedia, jeg mener selv at Wikipedia er en god kilde bare det at man må søke på en annen kilde også. Jeg forkastet Wikipedia siden fordi at den ikke sa så mye om den geografiske bevegelsen til eventyr. Deretter søkte jeg på eventyr utvikling på Google, fordi jeg mente at jeg kunne få bedre på det. Og det var uten hell, ingen hadde tittelen eller noe lignende som jeg søkte etter, så jeg søkte etter eventyrs geografisk bevegelse. Og der fant jeg denne linken http://www.fag.hiof.no/~kl/eventyr.htm der det står om hvordan eventyr har blitt geografisk endret og hvordan det finnes lignende eventyr andre steder i verden. Det står også om hvordan bilder kan bli brukt som eventyr.
’’ Ulike temaer skulle fotfølges gjennom flere kulturer. I første bind finner du for eksempel en Askepott-historie fra Irak. I senere bøker dukker det opp både en irsk, en tysk og en sørafrikansk Askepott. I eventyrene finnes mange smarte fattigfolk, også barn. I det kvenske eventyret «Barna fra Savolaks» og det vietnamesiske «Fluga» møter du fattigunger som beskytter foreldrene sine ved å være årvåkne og rappkjeftet. Det er den kapitalen de har. ’’
http://www.vgskole.net/teachers/norsk/litteratur/samtid_fortid/index.php?p=1d
Vladimir Propp, er en mann som ’’oppfant’’ hvordan man analyserer et eventyr. Jeg snublet over Vladimir Propp da jeg lette etter analyse av eventyr, så skrek jeg det ut i klasserommet. Deretter så søkte jeg på Vladimir Propp får å finne mer informasjon om det han egentlig gjorde. Jeg gikk inn på Google, og søkte på Vladimir Propp. Jeg gikk inn på den første linken som vanlig og det var Wikipedia. http://no.wikipedia.org/wiki/Vladimir_Propp der fant jeg ut at han hadde 31 forskjellige ’’analyse måter’’ som handler både om helten og den falske helten.
Deretter gikk jeg på Google igjen, for å finne svar på hvordan man klassifiserer og analyserer eventyr, så jeg søkte ’’ oppskrift analyse av eventyr’’. Også gikk jeg inn på den første linken fordi det er alltid den som utgir seg til å være den beste for meg. http://www.av-senteret.no/nettskolen9899/6kl/norsk/eventyr/eventyrformelen.htm og på den så står det hvordan man skal finne den spesielle ’’eventyrformelen’’. På den siden har jeg ikke valgt å sitere noe fordi man kommer inn på direkte oppskrift. http://webster.hibo.no/alu/norsk2/f4/nancy/oppbygging.htm her kan man også se hvordan man analyserer et eventyr fra start, også gir de deg et eksempel ved at de analyserer ’’Per, Pål og Espen Askeladden’’.
Jeg har valgt fabelen ’’Haren og Skilpadden’’ som du kan finne her http://www.skoletorget.no/abb/nor/Eventyr/Aesop/Haren_skilpadden.htm jeg valgte denne fabelen fordi jeg liker virkelig moralen om at man ikke skal dømme en annen person, liksom ’’ by it’s cover’’. Fabelen har noen eventyrlige trekk som f. eks at det starter med det var en gang. Det var ikke så mange eventyr trekk, og det tror jeg er fordi at det er en fabel. Men den har et par som det var en gang og at den slutter lykkelig for skilpadden. Det passer også litt med Vladimir Propp sin teori, men det hadde jeg ikke så mye tid til fordi timen ble ferdig.
Jeg gikk inn på Firefox, også inn på Google. Der etter søkte jeg på eventyr, jeg gikk inn på den første linken fordi det er den jeg mener folk går inn på mest og det var selvfølgelig Wikipedia, jeg mener selv at Wikipedia er en god kilde bare det at man må søke på en annen kilde også. Jeg forkastet Wikipedia siden fordi at den ikke sa så mye om den geografiske bevegelsen til eventyr. Deretter søkte jeg på eventyr utvikling på Google, fordi jeg mente at jeg kunne få bedre på det. Og det var uten hell, ingen hadde tittelen eller noe lignende som jeg søkte etter, så jeg søkte etter eventyrs geografisk bevegelse. Og der fant jeg denne linken http://www.fag.hiof.no/~kl/eventyr.htm der det står om hvordan eventyr har blitt geografisk endret og hvordan det finnes lignende eventyr andre steder i verden. Det står også om hvordan bilder kan bli brukt som eventyr.
’’ Ulike temaer skulle fotfølges gjennom flere kulturer. I første bind finner du for eksempel en Askepott-historie fra Irak. I senere bøker dukker det opp både en irsk, en tysk og en sørafrikansk Askepott. I eventyrene finnes mange smarte fattigfolk, også barn. I det kvenske eventyret «Barna fra Savolaks» og det vietnamesiske «Fluga» møter du fattigunger som beskytter foreldrene sine ved å være årvåkne og rappkjeftet. Det er den kapitalen de har. ’’
http://www.vgskole.net/teachers/norsk/litteratur/samtid_fortid/index.php?p=1d
Vladimir Propp, er en mann som ’’oppfant’’ hvordan man analyserer et eventyr. Jeg snublet over Vladimir Propp da jeg lette etter analyse av eventyr, så skrek jeg det ut i klasserommet. Deretter så søkte jeg på Vladimir Propp får å finne mer informasjon om det han egentlig gjorde. Jeg gikk inn på Google, og søkte på Vladimir Propp. Jeg gikk inn på den første linken som vanlig og det var Wikipedia. http://no.wikipedia.org/wiki/Vladimir_Propp der fant jeg ut at han hadde 31 forskjellige ’’analyse måter’’ som handler både om helten og den falske helten.
Deretter gikk jeg på Google igjen, for å finne svar på hvordan man klassifiserer og analyserer eventyr, så jeg søkte ’’ oppskrift analyse av eventyr’’. Også gikk jeg inn på den første linken fordi det er alltid den som utgir seg til å være den beste for meg. http://www.av-senteret.no/nettskolen9899/6kl/norsk/eventyr/eventyrformelen.htm og på den så står det hvordan man skal finne den spesielle ’’eventyrformelen’’. På den siden har jeg ikke valgt å sitere noe fordi man kommer inn på direkte oppskrift. http://webster.hibo.no/alu/norsk2/f4/nancy/oppbygging.htm her kan man også se hvordan man analyserer et eventyr fra start, også gir de deg et eksempel ved at de analyserer ’’Per, Pål og Espen Askeladden’’.
Jeg har valgt fabelen ’’Haren og Skilpadden’’ som du kan finne her http://www.skoletorget.no/abb/nor/Eventyr/Aesop/Haren_skilpadden.htm jeg valgte denne fabelen fordi jeg liker virkelig moralen om at man ikke skal dømme en annen person, liksom ’’ by it’s cover’’. Fabelen har noen eventyrlige trekk som f. eks at det starter med det var en gang. Det var ikke så mange eventyr trekk, og det tror jeg er fordi at det er en fabel. Men den har et par som det var en gang og at den slutter lykkelig for skilpadden. Det passer også litt med Vladimir Propp sin teori, men det hadde jeg ikke så mye tid til fordi timen ble ferdig.
onsdag 2. februar 2011
Min Språkprofil!
Jeg syntes at mitt eget språkforråd, er veldig Oslo- ’’aktig’’. Jeg bruker for det meste slang, men jeg prøver å bruke så minst mulig kebabnorsk. Det har noe med at jeg ikke har lyst til å bli satt i samme bås som de andre som snakker kebabnorsk. Jeg mener at jeg ikke bruker mange engelske ord og utrykk, mens folk sier at jeg kanskje iblant bruker et par engelske ord eller utrykk.
Jeg har en tendens til å skifte måten jeg prater på etter hvor jeg befinner meg. Er jeg hjemme så bruker jeg ikke slang, banneord eller kebabnorsk, jeg prater for det meste ordentlig Norsk eller morsmålet mitt. Når jeg er ute med venner, så bruker jeg mest slang og banneord, men jeg prøver å kutte ned med kebabnorsken. Jeg bruker mest a-endelser istedenfor en-endelser, jeg vet ikke helt hvorfor jeg gjør det, men jeg bare har en tendens til å gjøre det.
Jeg prater midt i mellom østkant og vestkant, jeg bruker ikke trykk på ordene jeg snakker. I tillegg så er jeg veldig flink til å skifte mellom østkant og vestkants språk.
Jeg syntes selv at jeg snakker veldig pent til tider, men i noen tilfeller så kan jeg til og med ha et bredt språk. Jeg har ingen ’’spesiell’’ dialekt, jeg har den vanlige Oslo dialekten. Jeg mener at grunnen til at jeg prater som jeg gjør, har masse med oppveksten min og familiebakgrunnen min å gjøre. Jeg har bodd i Oslo hele livet mitt også mener jeg at Tv-en har vært en stor faktor når det gjelder språket mitt. Jeg har sett på Tv i nesten hele livet mitt, så derfor mener jeg at Tv har påvirket meg og språket mitt mest av alt.
Jeg har en tendens til å skifte måten jeg prater på etter hvor jeg befinner meg. Er jeg hjemme så bruker jeg ikke slang, banneord eller kebabnorsk, jeg prater for det meste ordentlig Norsk eller morsmålet mitt. Når jeg er ute med venner, så bruker jeg mest slang og banneord, men jeg prøver å kutte ned med kebabnorsken. Jeg bruker mest a-endelser istedenfor en-endelser, jeg vet ikke helt hvorfor jeg gjør det, men jeg bare har en tendens til å gjøre det.
Jeg prater midt i mellom østkant og vestkant, jeg bruker ikke trykk på ordene jeg snakker. I tillegg så er jeg veldig flink til å skifte mellom østkant og vestkants språk.
Jeg syntes selv at jeg snakker veldig pent til tider, men i noen tilfeller så kan jeg til og med ha et bredt språk. Jeg har ingen ’’spesiell’’ dialekt, jeg har den vanlige Oslo dialekten. Jeg mener at grunnen til at jeg prater som jeg gjør, har masse med oppveksten min og familiebakgrunnen min å gjøre. Jeg har bodd i Oslo hele livet mitt også mener jeg at Tv-en har vært en stor faktor når det gjelder språket mitt. Jeg har sett på Tv i nesten hele livet mitt, så derfor mener jeg at Tv har påvirket meg og språket mitt mest av alt.
Abonner på:
Kommentarer (Atom)